Linda's Blog

Mi medieoppleving

Posted on: januar 15, 2010

Det eg skal fortelja om no, er noko som gjekk sterkt inn på familien min og meg. Det skjedde rundt juletider i 2004. Ja, du har gjetta riktig, altso tsunami katastrofa som skjedde i Thailand og Indiahavet for 5 år sidan. Denne dagen fekk me verkeleg vite kva ”tsunami” betydde!

For 5 år sidan reiste eine slektningen min ned til Thailand like før jul. Ho skulle feire jul i syden med ein venn. Nøyaktig kor dei opphaldt seg var i Thailand i Phuket. Eg hugsa denne dagen som det skulle ha skjedd i går. Den 26. Desember 2004, fekk me inn meldinga på norsk TV at det hadde vert tsunami katastrofe i Thailand! Denne dagen sat me alle klistra til TV-en og prøvde å ringe nedover for å få tak i denne slektningen. Men det nytta jo ikkje, for alle slags typar av nett var brotne der nede. Me sat sikkert klistra til TV-en heile dag og ettermiddagen. Alle bilda som blei vist på den firkanta boksen, hadde me alle sett før, minst 100 vender før. Og me blei berre meir og meir lei for me fekk alder nokon nye opplysningar uansett korleis kanal me bytta til! Var nokon veldig frustrerande timar, der sofaen blei ein god venn, TV-en blei trofast, og telefonen kjima stadig vekk. Det einaste som blei forandra frå kvar gang det var nyheiter, var at antall omkomne og antall savna auka! Det var utholdane å ikkje vite noko!

Dette er beteninga om ordet ”tsunami” frå nettsida wikipedia:

Tsunami er ei serie med bølgje skapt i eit vatnmassiv av ein impulsiv forstyrringa som vertikal forskyver ein vatnkolonne. Ein slik forstyrring kan vera eit jordskjelv, eit vulkanutbrot, skred, eksplosjonar eller nedfall frå verdsrommet. Ein tsunami kan  ha ei bølgjelengde på over 100 km og periode på over ein time! Altso, ein tsunami som treff land, kan gjere enorm skade.

Seinare på ettermiddagen den 26. Desember 2004, fekk me telefon frå slektningen vår, og fortalte at alt gjekk bra med både ho og vennen hinnas. Det var gladlege nyheiter som me hadde venta spent på lenger.  Nokon dagar seinare, når dei fekk komme heim, fekk me vite korleis dei opplevde det leis:

Dei hadde planar om å stå tidleg opp om morgonen den 26, for å reise på stranda og sole seg, som dei hadde gjort det andre dagane. Men når første juledag kom, blei det annleis. Det bestemte seg for å sove lenge dagen der på. Og når det stod opp andre juledag, og skulle hoppe i dusjen, var det ikkje noko vatn som kom. Dei prøvde å ringte ned i resepsjonen, men der fekk dei ikkje noko svar. Dei gjekk ut på balkongen for å sjå, og da hadde tsunamien alt vert der og hadde alt strekt seg tilbake til havet. So einaste dei såg var berre masse bos, masse drit og lite med folk. Dei vandra tilslutt nedover til resepsjonen, og da møtte det på ein del vatn og bos. Men dei fekk endeleg vite kva som hadde skjedd. Dei fortalte at dei prøvde fleire gonger å ringe heim til Noreg, men som eg sa, var nettet nede.

Fakta som tsunamien 26. Desember 2004 frå wikipedia:                                                  

Tsunamien blei utløyst av ein serie underjordiske jordskjelv i Indiahavet 26. Desember 2004. Det største og kraftigaste jordskjelvet målte heile 9.0 på Richters skala. Etter desse jordskjelva kom det fleire kjempemessige tsunamibølgjer som skylte over øyane i Bengalbukta.

Dette er mi største media oppleving fordi det skjedde med nær familie. Sjølv om det ende godt, gjekk det inn på oss, og alle andre som hadde slektningar der nede. Eg har tenkt i ettertid at ”kva skulle me ha gjort utan TV og nyheitar?”. For kva skulle me gjere om me ikkje hadde fått vita noko ting, fordi me ikkje hadde hatt den firkantaboksen som kunne fortelje oss om kva som skjedde, eller vist oss bilete? Svaret er dessverre etter mi meining, at me hadde blitt heilt tullerusk, for me hadde engsta oss forderva!

1 Response til "Mi medieoppleving"

Heisann!

Så interessant du skriver!
Jeg selv husker den hendinga veldig, veldig godt, samtidig så ser jeg at tiden har gått veldig fort for min del – 5 år siden allerede siden katastrofen.
Det var uansett veldig godt å høre at det gikk bra med familien din, og man kan ofte spørre seg selv; hva skulle man gjort uten tv?! Jeg mener å ha lest et sted at under 1 verdenskrig så brukte nyhetene opp til 2 måneder fra dem kom fra fronten og til England, og innen den tid kunne mye ha skjedd – radioen ble jo ikke allemannseie før 30-tallet. Derfor kan man si at den gangen var nyhetene som ble trykt i avisene «gamle».
Hvis jeg skal kommentere det du avslutter teksten din med, så er det ikke sikkert dere hadde fått hørt om ulykka før slektningene dine kom hjem, hvis avisene skulle vært like kjappe med nyhetene som under 1 verdenskrig – og da ville nyheten først spredd seg lenge etter hendelsen. Og hvis mediasamfunnet ikke hadde eksistert så ville det vel vært en fortelling og en «opplevelse» (i negativ forstand) for slektningene dine.

Jeg vil nevne litt på kildebruken din – når du bruker sitater og tekster fra andre nettsteder, så bruk annførselstegn («). Da får du inntrykk av at det er et sitat, selv om du har skrevet hvor den er fra.

For å kommentere teksten din, så er den gjennomført bra. Måten du starter teksten på er selve nøkkelen til teksten, og det var derfor jeg syntes den virka spennende, og hadde en gripende, men tilslutt, en god endelse – takk og lov.
Et lite tips er at du ikke i første setning deler teksten i to. Istede for å si «Det eg skal fortelja om no, er noko som gjekk sterkt inn på familien min og meg», så kan du heller si det slik «Eg skal fortelja om ei sterk hending som gjekk sterkt inn på familien min og meg» – på den måten vil du være mer direkte, enn at vi må stoppe å «puste» på den første setninga.

Skal jeg nevne noe som gikk inn på meg, som har festa seg, så var det når tvillingtårnene i New York falt sammen i 2001. Jeg kjente ingen som var der, og så det hele på tv og i avis – men bare den hendelsen satte lille meg, den gang på 10 år, helt ut. Og jeg husker veldig godt de to bygga sto i røyk, før dem datt isammen. Hadde jeg ikke hatt media den gangen, så ville det vært et lite sjokk å høre at, plutselig, World Trade Centeret var historie.

Et lite tips som her er at du videre går litt mer i dybden av hva vi kunne gjort uten media. Hvordan ville det vært? Kanskje lurt å gi noen eksempler på hvordan DU tror det kunne vært. Men gjør du det så må du passe på at det passer til det alvorlige temaet.
Teksten er veldig god og ikke minst så er det en saklig holdning, med noen bekymringer som blir ytret – det er bra!!
Det er kanskje lurt for din egen del å dra inn noen andre kilder enn bare wikipedia når det gjelder fakta – er ikke alltid den siden er troverdig. Men i og med at dette er en egenopplevelse så forstår jeg at kildebruken blir minimal, noe som sier seg selv.

Så alt i alt, jobb litt med det tekstlige – få budskapet kjappere frem, for det er absolutt et interessant tema. Også fordi du skriver fra egen opplevelse. Litt flinkere til å hennvise kilder med anførselstegn («) og litt mer filosofisk over hva vi kunne gjort uten media (tv, avis og radio).

Lykke til =)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


  • Ingen
  • Ørjan Gomsrud: Heisann! Så interessant du skriver! Jeg selv husker den hendinga veldig, veldig godt, samtidig så ser jeg at tiden har gått veldig fort for min

kategoriar

%d bloggarar likar dette: